Botia – Langt mer enn bare en sneglespiser
Botia har lenge, i likhet med for eksempel Corydoras, levd litt i skyggen av andre mer populære slekter. De blir ofte omtalt som ”nyttefisker”, og dette kunne ikke vært mer fjernt fra sannheten! Sannheten er at Botia er utrolig underholdende fisker som gir deg mye glede hvis du tilbyr dem de rette forholdene.
Det skrives og spørres mye om Botia på dette og andre akvaristiske forum. Veldig ofte er det relatert til spørsmål av typen ”hvordan blir jeg kvitt snegler?”. Dessverre leser jeg også ofte innlegg som beskriver at ”Botiaen min er død”, eller ”Botiaen min gjemmer seg hele tiden”.
Artikkelen under (An Introduction To Keeping Botia - A basic guide to keeping Botiine loaches successfully.) er ment som en innføring i Botiahold, og er skrevet av Emma Turner på www.loaches.com.
Innledning
En av de store gledene innen tropisk ferskvannsakvarium må være å holde smerlinger (sandsmetter) i slekten Botia; medlemmer av familien Cobitidae. Dessverre kan det være vanskelig å finne korrekt informasjon om hold av disse artene, og det er mange villedende opplysninger rundt omkring. For å gjøre det litt mer forvirrende ble slekten Botia revidert i 2004, og mesteparten av artene i slekten Botia ble da skilt ut i nye slekter. I denne artikkelen ønsker jeg å gi grundig informasjon om hvordan man best tar vare på disse flotte fiskene, og å forklare hvordan en ”Botia”-stim virkelig kan være en flott tilvekst til ditt akvarium.
Vannverdier og innredning av akvariet
Disse nysjerrige og primært bunnlevende fiskene stammer fra et ganske omfattende geografisk område, som dekker det meste av Asia. Som hovedregel kan man si at de foretrekker bløtt og litt surt vann. Dette burde man forsøke å etterligne så langt det er mulig for å få et best mulig langsiktig Botiahold. Selv om de muligens kan tilpasses vann av middels hardhet, er det simpelthen urettferdig å tvinge disse fiskene til å tilpasse seg hardt vann og høy pH. Vannet må også ha lavt nitratnivå, være rent og rikt på oksygen.
Botia lever i elver, og er vant til rent ferskvann som naturen tilbyr. De er ikke vant til oppbygningen av avfallsstoffer som skjer i et lukket system et akvarium representerer, og er helt avhengige av hyppige vannbytter. Du bør tilstrebe minst to ukentlige delvannsbytter som til sammen bør utgjøre minimum 25 prosent av vannet i akvariet. Botia setter også pris på god vannsirkulasjon. Dette oppnås best ved bruk av powerheads i tillegg til utblåserrøret fra filterpumpen. På denne måten simulerer man best fiskens naturlige leveforhold i elver med moderat til sterk strøm – det er ikke uvanlig å se Botia stå mot strømmen, og det er åpenbart at de liker det.
Bunnsubstratet må være fint. Man må unngå alt som inneholder skarpe kanter. Dette for å beskytte de svært følsomme sanseorganene (bartene). Jeg har sett Botia som har vært holdt i kar med grovt substrat over flere år, med veldig avkuttede barter som resultat. Dette er et veldig trist syn, og er så enkelt å unngå. I noen tilfeller, spesielt hvis grusen er møkkete, kan bartesårene også bli infisert.
Innredningen av akvariet bør man også være veldig nøye med. Dette for å beskytte denne skjell-løse fisken fra å ta skade. Stein som er veldig skarp (for eksempel lavastein) bør unngås for enhver pris. En av Botiaens favorittsysler er å trenge seg sammen i små hulrom, som regel i en gruppe. Enhver dekorasjon med spisse kanter kan således skade dem. Mange Botiaeiere kan fortelle skrekkhistorier om fisker som har satt seg fast i områder de aldri hadde trodd det var fysisk mulig for dem å komme inn i. Man bør derfor ”lukke” slike områder på dekor og lignende for å unngå at dette skjer.
Gode valg for innredning er røtter og skifer. Da kan du konstruere flere naturlige huler som fisken kan trekke seg tilbake i, om den føler seg truet. Ved mangel på tilstrekkelig antall gjemmesteder vil Botiaen føle seg permanent stresset, og således være utsatt for spesielt hvitprikk (Ichthyophthirius multifiliis). Vær også oppmerksom på at butikken du handler hos er klar over dette, og ikke oppbevarer sine Botia i sterile akvarier uten innredning. Ellers løper du en stor risiko for at dine Botia er stresset i utgangspunktet, og raskt kan infisere hele akvariet med blant annet hvitprikk.
Man kan gjerne ha planter i akvariet, men vanligvis vil ikke disse overleve så lenge. De fleste Botia ”kakker” enten hull i dem eller simpelthen fjerner planten fullstendig hvis den er liten. Min personlige erfaring er at Javabregne (Microsorum pteropus) og diverse Anubiasarter er mest robuste. Det virker som om de overlever Botiaens oppmerksomhet lengst. Noe annet å huske på er at Botia foretrekker en dempet belysning. Dette er en annen grunn til at planter ofte ikke trives så godt i et Botiakar.
Det bør også være et åpent område i akvariet. Dette fordi fiskene liker å utnytte akvariets lengde ved å svømme frem og tilbake sammen med stimen. Som regel skjer dette når det er dempet belysning, for eksempel ”moonlight”. Husk alltid å ha akvarietoppen helt tildekket, da alle Botia er eksperter på å hoppe.
Antall
Botia er en stimfisk og må alltid holdes i grupper. Etter min oppfatning er 5 individer et absolutt minimum. Holdes de alene kan de bli både aggressive og sky. Spesielt det siste kan føre til at de tæres bort, og noen ganger til og med slutter å spise. Dette fører til en for tidlig og smertefull død. Disse fiskene utvikler en sosial tilhørighet innenfor gruppen, og finner trygghet i en stim med sin egen art. Vanligvis utvikler de et hierarki, med én fisk som blir alfabotiaen; sjefen. Dette er vanligvis, men ikke alltid, den største Botiaen i akvariet, og er som regel en hunn. Dersom du følger denne ”antallregelen” vil du som oftest oppleve å se denne fisken oppføre seg ”naturlig”, med all den glede det innebærer! For å si det enkelt; har du kun én eller et veldig lavt antall av denne ekstremt sosiale fisken er det simpelthen på grensen til dyreplageri.
Ikke forhast deg
Botia er veldig sensitive for dårlig vannkvalitet, og bør ikke under noen omstendighet introduseres i et akvarium som ikke er godt innkjørt. Ideelt sett bør karet være innkjørt i noen måneder før fisken ankommer. For de mer fredelige Botiaartene er det fint å dele akvariet med noen tilsvarende fredelige arter. Botia elsker å stikke hodet ut av hulen sin og titte på andre som svømmer rundt. På denne måten ser de at det er ”trygt” å komme ut og leke litt. Passende fisker er for eksempel barber, danioer, rasboraer og tetraer, men dette avhenger av hva slags Botiaart du har. Noen av dem er slett ikke vennlige!
Valg av fisker
Når du skal velge dine fisker i butikken, vær nøye med å velge ut tilsynelatende sunne og friske fisker. Bruk litt tid på å sjekke forskjellige forretninger. Det er viktig at de har gode levekår, og at de er ”gode og runde”. Helst bør lengden på dem være minimum 5 cm (med unntak av dvergbotia; Yasuhikotakia sidthimunki). Fisker som er mindre enn dette er ofte litt svakere og vil slite i akvariet ditt med mindre de fôres kraftig opp, og dette kan ofte være problematisk med tanke på de øvrige innbyggerne og vannkvaliteten. Sørg også for at de har vært i butikken over lengre tid og fått roet seg (minimum et par uker). Dette for å sørge for at du ikke får sykdomsproblemer i ditt eget akvarium. Unngå Botia som virker sløve, har finnene klistret til kroppen, eller som er åpenbart tynne.
Introduksjon av nye fisker i akvariet
Botia har kraftige våpen, i form av pigger som ligger skjult rett under øynene, som de kan bruke som forsvarsmekanismer. Vanligvis ligger de relativt jevnt med (”innenfor”) huden, så det kan være vanskelig å se dem. Derfor er det viktig at man er forsiktig når man håver fisken, da disse kan brukes som selvforsvar når fisken føler seg truet. Disse piggene kan vikle seg inn i håven og stresse fisken veldig. Selger bør også bruke et dobbelt lag med poser for at du skal være sikker på at disse piggene ikke stikker hull på posen. De største eksemplarene bør i noen tilfeller ha 3 lag med poser.
Når du kommer hjem er det lurt å skru av lyset i akvariet mens du akklimatiserer fisken, for å minske stressnivået. Når du slipper dem ut, sørg for at lyset er avslått i flere timer slik at de kan utforske sitt nye hjem i ly av mørket.
Når du har introdusert Botia i akvariet (eller hvis du endrer innredningen i et eksisterende akvarium) er det vanlig at de utfører det Botiaentusiaster kaller ”Botiadansen”. Da stimer de opp og ned i hjørnet eller på siden i akvariet i en voldsom fart. Dette roer seg normalt sett etter noen dager, etterhvert som de blir kjent med sine nye omgivelser. Det er imidlertid ikke sannsynliggjort at dette alltid er en stressreaksjon. Tvert i mot er Botia kjent for å utføre ”Botiadansen” i kar hvor de har bodd i årevis. Jeg ser ofte at min gruppe med 40 praktbotia gjør dette om kvelden når jeg har ”moonlight” på. Vanligvis danser de når det nærmer seg fôring, og de er åpenbart veldig oppstemt. Det virker på meg som om det i dette tilfellet bærer preg av sosialisering innad i gruppen. De skumper litt borti hverandre og lar alle de andre få vite at ”jeg eksisterer”! De virker glade og trygge i denne situasjonen…
Fôring
Botia blir ofte kategorisert som ”ryddefisk”. Det er de ikke. Disse bunnlevende fiskene krever sin egen mat, og den bør være så variert som mulig.
I butikken hvor jeg jobber har vi et stort utvalg Botia (vanligvis mellom 30-40 arter til enhver tid). For å holde dem i tipp topp form, fôrer vi små mengder med både frossent og tørket fôr 3 ganger om dagen. Den viktigste fôringen er den som skjer på slutten av dagen, når lysene er slukket. Som jeg har sagt tidligere, foretrekker de fleste Botia litt dempet belysning og de føler seg ikke helt trygge før lyset er dempet. Dette er noe jeg også gjør i mitt 1000 liters praktbotiakar hjemme. Jeg bruker diverse malletabletter, carnivore-pellets, alge-wafers, Tetra Prima og frossent fôr som for eksempel hvite mygglarver (favoritten), artemia, dafnier, krill, mysis… Større fisker vil også sette pris på oppdelte reker. Personlig styrer jeg unna røde mygglarver fordi det er et veldig kraftig fôr. Hvis du velger dette bør du fôre sparsomt. Du kan også supplere med agurk, squash, og til og med melon. Dette kan du ”vekte” ned i akvariet med for eksempel en gaffel. Når du fôrer er det veldig vanlig at du ser de mindre fiskene putte en bit i munnen og svømme i all hast til et gjemmested for å slippe unna sine større artsfrender. Gjør de ikke det, risikerer de at maten regelrett blir stjålet ut av munnene deres!
"Greying out" – nedtoning av fargene
©Emma Turner
Noen arter (som jeg kommer tilbake til) er mer aggressive enn andre. Men selv de mer fredelige artene kan noen ganger krangle, og dette skjer normalt mellom to fisker som er tilnærmet like i størrelse. Du kan oppleve at kranglefantene blir blekere og mer gråe (derav uttrykket ”greying out”). De sprer finnene så bredt som mulig og inntar en litt vertikal posisjon med nesen vendt nedover, mens de sirkler rundt hverandre. De lager også en tydelig hørbar ”klikkelyd”. Noen ganger prøver de også å bite hverandre, men dette er normalt ikke noe å bry seg om, da det sjelden oppstår noen skader og disputten gir seg relativt fort. Hvis du har en stor gruppe blir aggresjonen vanligvis fordelt innad i gruppen, slik at ett enkelt individ ikke blir konstant angrepet og stresset.
Vanlige arter i handelen
Chromobotia macracanthus (Praktbotia, Klovnebotia)
©Emma Turner
Jeg starter med den Botiaen som er mest utbredt innenfor akvaristikken; Praktbotiaen (Chromobotia macracanthus). Den burde strengt tatt ikke være så utbredt på grunn av størrelsen den kan oppnå. Denne fisken, som opprinnelig stammer fra Indonesia er ofte solgt til uvitende akvarister med den hensikt å bekjempe snegler. Ja, de vil spise snegler, men det samme vil mindre, og ofte mer passende, Botia gjøre. En praktbotia kan bli 30-40 cm i et akvarium, og i naturen blir de ofte enda større. Bøker, nettsider eller forhandlere som antyder en størrelse på maksimum 15 cm tar simpelthen feil. For å holde denne fantastiske arten må du ha et akvarium som er minimum 120 cm langt for de mindre eksemplarene, og du må være forberedt på å flytte dem til et akvarium som er minst 180 cm når de blir større. Hvis du ikke har anledning til å gjøre dette bør du heller velge en art som ikke blir så stor. Praktbotia kan leve i flere tiår (noen har antydet 50 år), så de er en langsiktig investering og bør behandles med respekt. For å utdype dette litt: noen av dem jeg har hatt lengst vokste til cirka 23 cm på ti år. Jeg har også anskaffet noen større eksemplarer hvorav én var cirka 30 cm, og denne ble anslått til å være 15 år gammel. Voksne fisker er veldig sterke og krever godt med svømmeplass – bredden er viktigere enn høyden på akvariet. Uansett, dersom du kan tilby dem et romslig akvarium vil du bli belønnet med fantastiske fremvisninger av naturlig oppførsel. De er fredelige mot andre fisker, og skader aldri mindre arter med vilje.
Botia almorhae (Pakistanbotia)
©Emma Turner
Botia almorhae (tidligere kjent som Botia lohachata) er ofte tilgjengelig under navnet pakistanbotia. Den er hvit, med et svart mønster over mesteparten av kroppen. Dette mønsteret veksler mellom en Y- og en O-form, derav det engelske kallenavnet Yoyo-Botia. Fordi de kan være ganske aggressive er det noen som anbefaler kun ett individ i akvariet. Dette vil kun høyne aggresjonsnivået mot andre arter. Hvis de holdes i en gruppe vil aggresjonen primært rettes mot egen art, og de vil stort sett la de andre i akvariet være i fred. Botia almorhae kan bli 17 cm, og mønsteret vil endre seg med alderen.
Botia kubotai (Polka-dot Botia)
©Emma Turner
Dette er en relativt nyoppdaget art, og er noen ganger kjent som Polka-dot Botia. Den kommer fra elver med sterk strøm i Myanmar (Burma). Man antar at den når en lengde på maksimum 15 cm og den kan være i akvarier med de fleste andre arter, men veldig små og langfinnede arter bør dog antagelig unngås. Den er ganske rolig, selv om det noen ganger kan bryte ut slosskamp mellom individer innenfor samme gruppe, eller andre Botiaarter. Dette fører likevel sjelden til alvorlige skader. Ingen fisker har samme fargemønster, og mønsteret endrer seg ettersom fisken blir eldre.
Botia striata (Sebrabotia)
©Emma Turner
Den vanligste arten jeg vil beskrive som liten og ”fredelig” er antagelig sebrabotiaen (Botia striata) fra India. Den blir maksimalt 10 cm, passer i mindre akvarier og lever fredfullt med andre arter. Dens vakre mønster med tynne svarte og hvite striper er nydelig å se på. Dette er en art jeg anbefaler på det varmeste!
Yasuhikotakia morleti (Skunkbotia)
©Emma Turner
Skunkbotiaen (Yasuhikotakia morleti), tidligere kjent som Botia morleti, er som regel billig, lett å få tak i og liten (cirka 10 cm). Men du er herved advart! Denne lille arten kan være ekstremt aggresiv og bør helst holdes i store akvarier på grunn av det høye aggresjonsnivået. Dersom den holdes i for små kar kan den skade de øvrige innbyggerne betraktelig. Hvis du har et stort akvarium kan du kanskje holde en stim skunker med for eksempel en gruppe hurtigsvømmende barber. Du må i så fall følge veldig nøye med for å sjekke at det ikke voldes skade på de øvrige innbyggerne. Dette er en vakker fisk med skinnende, gyllenbrun kropp, en svart stripe på ryggen fra hode til hale, og en prikkete halefinne. Passende akvariekamerater kan være ”tigerbotia” (nå kjent som Syncrossus sp.), for eksempel S. hymenophysa, S. helodes, og S. berdmorei (husk at tigerbotia blir store, noen opp til 25 cm, så du må sørge for at du har godt med plass i akvariet ditt).
Yasuhikotakia sidthimunki (Dvergbotia)
©Emma Turner
Yasuhikotakia sidthimunki er den minste av Botiaartene. Den er kjent som dvergbotia, og blir maksimalt 6 cm. Disse Botiaene er et fascinerende tilskudd til akvariet, ikke bare på grunn av størrelsen, men også grunnet deres uvanlige oppførsel. Denne fisken stimer ofte i den åpne delen av akvariet og høyere enn bunnsjiktet i timevis (i motsetning til de fleste andre Botia). Dessverre er dvergbotiaen veldig utrydningstruet da det er bygget demninger i elvene i deres naturlige habitat i Thailand. De du får kjøpt i butikken kommer fra oppdrett, antagelig ved hjelp av hormoner, og er derfor ofte ganske dyre. Husk at også denne arten må være i grupper av minimum 5 individer eller flere. Dvergbotiaen er en sjarmerende, fredfull Botia, og den er et flott innslag i et selskapsakvarium som inneholder litt mindre fisker.
Jeg håper jeg har dekket noen av de vanligste artene, og bidratt med litt informasjon om Botiaens behov og morsomme oppførsel. Når de først har funnet seg til rette i akvariet lever de lenge, og de vil belønne deg med all den sosiale oppførselen som de viser i naturen.
Og forresten; hvis du ser at Botiaen din flyter rundt på siden, så tar den seg antagelig bare en middagslur...
Denne artikkelen av Emma Turner ble først publisert i Tropical World Magazine, utgave 9. www.tropicalworldmagazine.com.
Alle bilder: copyright Emma Turner.
Oversettelse og forfatter av forordet: Marius Podolski, med tillatelse av artikkelforfatteren.
--------------------------------------------------------------------------------------
Tilrettelagt for www.nettakvariet.no: Lars N og Donald.
Kommentarer tar vi her.
